Furuberg og Hødnebø! Om eg får adresser sender eg Hannah Arendt og Walter Benjamin med lyd i posten. Så multimedialt! (Frå ordboka: multimedium ~medium teknisk system der ulike medium verkar saman med det føremålet å gje mottakaren betre informasjon, rikare opplevingar osv enn det eitt medium kan gje.) Det er eg viss på vil gi informasjon og vera ei rik oppleving. Eg tenkjer at Hannah Arendt Von Wahrheit und Politik kan vera aktuell som eit neste prosjekt etter Heidegger.
Så flott! Det blir spennende å høre Arendt lese egne tekster. Jeg har aldri hørt stemmen hennes før, tror jeg. Lurer på om den er myndig og klar (med like flotte r-er som Adorno), eller mer skrantende og hes (etter røyking). Jeg sender deg adressa per sms, så slipper jeg ha den liggende på nett.
Har nyss lest litt Arendt selv, faktisk. Det kan hende hun kan være relevant for oppgaven min. På en litt annen måte enn Arendt, men i prinsippet likt, argumenterer nemlig både Nancy Fraser og Jürgen Habermas for at det økonomiske perspektivet på politikk blir for endimensjonalt. Dette er et av mine argumenter også, når jeg kritiserer Nussbaum for å ha et demokratisk underskudd i sin tilnærming til fordelig. Det politiske må utdifferensieres! Og det politiske må vinne tilbake sin plass på tronen i menneskets Vita Activa!
Tilbake til oppgaven…
Flott innlegg Hødneø!
Flott innlegg Ims, og takk. Takk for at du tar leskrinsen i en ny retning. Det monomediale fokuset var ikke verdig en krins som tross alt driver multimodal tekstproduksjon i bloggosfæren.
Jeg tar det som en oppmuntring til å bli mer multi-alt egentlig.
Gled dere til stemmen! Arendts stemme hørte jeg første gang på tysk tv på et hotellrom i Wien, på ferie med pappa.
Dette blir en flott anledning til å gjennoppleve den.
Hannah Arendt har utan tvil røykestemme – i intervjuet også litt hoste – og er like utvilsamt myndig. Får lyst til å setja i gang med det her med det same, men Heidegger kjem først…
Det er forresten gitt ut ei bok «Was ist Politik?» med materiale Arendt ikkje offentleggjorde sjølv. Kanskje noko for deg, Ingrid? Når det gjeld Habermas, så ser det ut til at han er meir påverka av Arendt enn han gir til kjenne, kanskje særleg i utgreiingar om offentlegheit. Noko også ein av etterfølgarane hans i Frankfurt kommenterte og reagerte på.
Apropos multimedialt: min söta bror fortalte i dag at han skal sjå «Den banale kärleken» på teateret i Uppsala. Ei oppsetting om kjærleiken mellom gjett kven gjett kven Martin Heidegger og Hannah Arendt. Hadde vi ikkje vori opptatt med masteroppgåver og praksis, kunne vi tatt ein hanna-tur til Sverige. Men er vi heldige, kan vi kanskje få eit lite referat frå utanrikskorrespondenten etter teatervitjinga.
http://www.uppsalastadsteater.se/2010/den-banala-karleken/
«Han, den briljante professorn, behövde hennes lidelse och uppmärksamhet, hon behövde hans kunskap och kärlek.»
Det er alltid litt kjedelig når denne historien trekkes fram – åpenbart et narrativ som kommer Heidegger mer til gode enn Arendt. Hm. Men det ser ut som om forestillingen fortelles fra Arendts perspektiv. I tillegg er tittelen på stykket tufta på en arendtsk tese om «ondskapens banalitet». Det hadde vært interessant å se hvordan Savyon Liebrecht hatt fått fram koplingen mellom den banale onskan og den banale kärleken. I begge tilfeller er det det at det er vanskelig å forklare hva som egentlig drev en til å gjøre det en gjorde (det er banale, ikke radikale hendelser)? Det er ofte at en drives inn i handlinger uten egentlig å legge merke til når man beveger seg over den magiske terskelen (fra regelfølging til ondskap, eller fra vennskap til kjærlighet).
Satser på fyndig rapport fra søta bror (Gunvald – sant?).
og til avns. to: jeg tror jeg holder meg til Vita Activa i oppgaven. Jeg kan ikke gå alt for grundig inn i Arendts fortfatterskap når hun kun brukes til ett poeng… Men jeg vil gjerne kikke på «Was ist Politik» bare fordi det høres interessant ut!
Hurra! Jeg har fått lydpost!